Min tale til Russen

Jada, jeg vet russetiden er over. Men etter å ha hørt talene til de fungerende russepresidentene i Molde følte jeg at ikke alt som skulle ha vært sagt, ble sagt. Derfor har jeg laget min egen tale til årets russekull i Molde. Talen kommer nok til å bli litt personlig, men det får dere tåle.


Kjære medruss.

Jeg har lenge anet et veiskille i det fjerne siden jeg begynte på Molde VGS. Veiskiller har det vært over alt, men akkurat nå står vi ovenfor det største av dem alle. Og jeg skal ikke legge skjul på at det er nettopp dette veiskillet jeg har gruet meg mest til. For hva er det som venter oss nå? Vi har før vært vant til å begi oss ut i nytt terreng. Men nå skal vi ikke bare møte en ny skole... Mange av oss skal møte en helt ny by eller i det hele tatt et nytt liv. Selv om ikke alle skal flytte fra Molde, så må de møte hverdagen hvor mange av vennene deres fra Molde VGS ikke er der hele tiden. Noen skal også i militæret for å bli mannfolk eller mannlige kvinnfolk. Jo, folkens. Dette er virkelig et veiskille vi står ovenfor her.

Når jeg begynte på Molde Vgs så kjente jeg nesten ingen jeg gikk i klasse med. Det var ikke så VELDIG mange fra Kleive og Hjelset som hadde søkt på Molde. Men nå har jeg gått her i 3 år, og i dag vet jeg nesten hvem alle i de forskjellige klassene på trinnet mitt er, og jeg har blitt kjent med en del av dem. Og mange av dem er så fantastiske personer at jeg har nesten ikke ord. Og tanken på at om bare en liten stund skal jeg skilles fra så mange av dem, skremmer vettet av meg.

Og jeg vedder på at mange mener det samme. Men jeg ber dere alle om å se framover. Denne tiden framover ser kanskje litt trist ut, men den bærer med seg nye muligheter. Den skal forme vår framtid som mennesker i samfunnet, og våre voksenperiode. Derfor var det absolutt på sin plass at vi de siste 17 dagene fikk skvist ut noe av det mest barnslige vi hadde i oss. Vi har gjort skoledagene tøffe for våre kjære 1. klassinger og ikke minst våre kjære lærere. Vi har hatt en episk og minnerik krig mot våre elskverdige rivaler, Romsdal, som inneholdt både vann, egg og mye annet. Og nå har vi også gått stolte og standhaftige gjennom Moldes gater med hodene hevet og byens eldre og yngre befolkning som våre vitner.

Men jeg ber dere ikke bare om å holde denne tiden som et minne, men som et utgangspunkt for det livet du nå står foran. Klart så bør du vurdere dine valg med omhu osv. Men livet er for kort til å gjøre rette valg hele tiden. Vi brukte disse 17dagene til å finne barnet i oss. Mitt råd til dere er, behold det barnet. Du vil trenge det flere ganger i livet. Som russ har jeg funnet ungdomskilden. Selve trikset er simpelthen å aldri bli helt voksen. Ta noen dumme valg av og til. Det vil minne deg på hva slags person du er.

Så nå står vi klar til å gi fatt på hver vår sti her i livet. Og det kan være trist, jeg er klar over det. Men fatt mot. For i det samfunnet vi lever i i dag så skal du faktisk være god for å ikke holde en viss kontakt med folk. Vi har nettby, vi har facebook, vi har msn. Med den teknologi som vi har så skal det aldeles ikke være noe problem. Gå til dine nærmeste venner, gi dem en knuseklem eller håndtrykk eller whatevver... og si: "dere skal jeg aldri gi slipp på!"
Og tro meg, jeg har listen klar. Og den er ganske lang i tillegg.
Og de som dere ikke er SÅ gode venner med, men som dere likevel kommer til å savne å se trynet på. Ikke stress. Når dere kommer tilbake i helgene og i feriene så kommer dere garantert til å treffe på disse folkene nede på Dockside og på torget og overalt.
Så når tiden endelig er kommet og vi må labbe i vei: Ikke si farvel!
Si: Ser deg senere

Med det vil jeg takke for meg. Takk for noen fine 17 dager sammen, som skal danne grunnlaget for oss i framtiden.
Catch you guys on the flipside. ;D



Litt av grunnen til at jeg laget denne talen var jeg hadde nettopp et flashback tilbake på alle minnene jeg har hatt de 3 siste årene. Og jeg fikk faktisk tårer i øynene. For uansett hvor forberedt jeg er så kommer det nok til å bli litt tungt. Jeg har tenkt over det, og har funnet ut at jeg har blitt med i mange "gjenger" på skolen. Det er så klart den vanlige gjengen som jeg skal flytte til trondheim med deler av. Så er det så klart gjengene i klassn. Magerøy, Tovan og Øyene og sånn. Mads og Mats osv. Også så klart Daniel og Einar. Flotte folk jeg virkelig kommer til å savne.
Så er det så klart Øyst, Thomas, Olemann og de... De er riktignok et år yngre enn meg, så de er vel fortsatt i Molde en stund til.
Og i det siste halvåret vil jeg tro, har jeg sakte men sikkert glidd inn i gjengen til Line fra Postaaa... Og jeg kan nesten ikke legge skjul på at jeg har blitt litt glad i dem og. Det har vært mange herlige samtaler jeg har ledd meg i hjel av. Syke samtaler, men likevel herlige. Både Line, Oda og Oda, Solveig, Magne, Maja, Andreas og Bård tilogmed er herlige mennesker. Tror jeg kommer til å savne dem en god del og...

Og sist men ikke minst så er det jo Martine og Tanita. De to mest fantastiske kvinnemenneskene jeg har møtt. De er begge helt utrolige og jeg kommer til å savne dem som en gal når jeg reiser til Trondheim. De er selve hjørnesteinen i den fine tiden jeg har hatt på Molde.

Det er nettopp det. Det er satans mange fra Molde som skal til Trondheim neste år vet jeg, så spørs om det blir som å flytte i hele tatt! Men mesteparten av de beste vennene mine skal IKKE til Trondheim. Både Martine og Tanita skal til Oslo. Line og gjengen skal også forskjellige steder rundt om i landet. Det er det som suger litt med det hele.
Men som før så prøver jeg å se så lyst på det som mulig og si: Takk Gud for msn!

Håper bare veiene til meg og de andre jeg har nevnt her krysser hverandre så ofte som mulig...

Et delaktig gjensyn med den gamle Posten-gjengen...

Jeg husker tilbake i tiden, rundt den samme tiden som nå for et år siden... da Posten-gjengen herjet på Postterminalen i Årødalen.

Den besto helt eller delvis av meg selv, Henrik Linnes, Amalie Småsund, Mats Blakstad og Henriette Thomassen...
Vi ble alle omsider kjent med hverandre oppå posten, og til slutt var vi blitt en gjeng som fant på mye tull uten at sjefene ble særlig sur en gang! Og vi holdt det gående i 9 måneder fylt med morsomheter som holdt oss gående gjennom den stressende post-dagen!

Men etter de 9 månedene ble det forandringer... Når det led mot høsten 08 så bynte folk å slutte! Amalie var ferdig på frisørlinja på romsdal og skulle bli lærling i Ålebyen! Mats var ferdig på Romsdal (med hva faan han studerte, do not remember) også, og flyttet til Trondheim for å studere... noe lignende sikkert, på HIST! Og Henrikkkkken selv skulle nordover på Folkehøgskole en plass ute i bushen... og da var det bare jeg og henriette igjen! Vi har så klart hatt det morsomt av og til vi og der vi har baksnakket halve staben oppå posten, men det ble lizm ikke det samme.

Tiden har gått, og selv om jeg savnet de 3 gamle så har jeg heldigvis fått noen gode erstatninger der i nyere tid. Line Majones har vært der en stund nå, og våre samtaler og påfunn har egentlig brakt "gjengens" standard til nye høyder <3. Problemet er bare at hun jobber ALT for lite. hint hint!
Og Einar var jo så klart igjen. Og Daniel og Tore har også bynt der... hysteriske folk alle sammen!

Og for 2-3-4 måneder siden sluttet Henriette og. Hun skulle begynne en ny jobb på progym! Så da var jeg den siste i gjengen som var igjen på denne gudsforlatte plassn!

MEN!!
I dag fikk jeg gode nyheter! Heldigvis for oss som mister vennene våre til disse hersens folkehøgskolene, så varer FHS bare et år... Og Henrik er ferdig med sitt år. Stakkaren savner så klart skolen, men jeg skal prøve å gjøre savnet litt mildere for han.
Men uansett, ja!!! Henrik begynner på igjen på Posten imorrgen :DDD
Og det blir awsome! Vi to kunne finne på så mye rart. Vi kunne lure hverandre oppi de mest kinkige situasjoner og le av hverandre, men fortsatt uttrykke våre følelser til hverandre. No gay overtones whatsoevver!

Det blir awsome... Det eneste hemma nå er at jeg ikke har lenge igjen der da. Bare litt over en måned eller noe til sammen! Synd for han så klart! Og jeg må da skilles fra min kjære Henrik igjen. Men heldigvis for me så ska i te Trondheim neste år... da ska i besøke Mats heile tida og snylte på maten hans... neida


Velkommen hjem, Henrik





Videre... jeg må svare på Martines utfordring i bloggen hennes... nemlig å nevne mine bokstaven A-objekter... Dette skal jeg gjør fort tror jeg!

A perfect circle




Awsome band... En supergruppe med blant annet medlemmer fra bandet Tool! Min favorittsang av dem for tiden er Pet! LIsten!!


Arrested Development



hahahaaaaaaa, dritbra serie... Hele sammenhengen i programmet er helt fantastisk. Den er oppfinnsom, litt varm, samtidig som den er litt syk... Love it! Ble introdusert av Eirik Avvik!


ablegøyer



Ablegøyer er alt som er morsomt som jeg og andre finner på... eller ser... eller wahtever! It's ablegøyer, yeah! FØØØØNNY!!


Alkohol



Jada, Martine nevnte alkohol og... men jeg måtte jo herme, man kommer ikke utenom!


Anarki



NEI. Jeg er ikke anarkist, men det symboliserer det jeg kaller troublemaking og ikke minst så symboliserer det kaos i hodet mitt. Og det beste jeg vet for eksempel i klassn er når ting kommer ut av kontroll og det blir full kaos! IT'S ANARCHY, BABY!!



Absolutt ingenting

Nuff said



Adrenalin



Uansett om du hopper i strikk eller får en umulig oppgave foran deg på eksamen... there's no greater drug! Except Alcohol!



Audi



Jeg er ingen bilfanatist, men man må jo ha bil. SO ICH DRAIVEN GERMAN JAAA!!! Audi e saker shø, kjempebila! Bildet her var det som lignet mest på min. Nei, jeg vet. Jeg har faktisk ingen bilder av bilen min på pc'en




AIDS



Holder folketallet nede.



Avføring



Det stinker kanskje litt, og har masse bakterier i seg. Men fy satan så deilig det er å få ut av kroppen!!


Det var det... Vær så god, Martiiiine <3
Neste blir vel B, men den sparer jeg!

Snx, folx!

Et kjærlighetsbrev til Sissel Kjøl

Jeg vet at jeg må skrive videre på den lista mi snart, men jeg har ikke giddet ennå! Og nå har jeg skrevet et langt kjærlighetsbrev til rettslære-lærern min Sissel Kjøl i forbindelse med ei russeknute!

og jeg har bare en originalkopi, så jeg må kopiere den over hit for å udødeliggjøre den. Jeg er veldig stolt over dette brevet som virkelig forklarer min kjærlighet til Sissel Kjøl og rettslæretimene hennes.

Så her kommer det...



Kjære Sissel,

nå har du vært lærern min i rettslære i snart 2 år. Og det har vært 2 år med dype blikk og drøfting av lovbestemmelser. Helt siden du introduserte deg for oss som rettslære-lærer skjønte jeg at det lå noe ekstra i luften. Dine velformulerte oppgave-disposisjoner og strukturerte oppsett i juridisk metode gjør meg helt mo i knærne. Hver gang du har tavleundervisning kjenner jeg hjertet mitt banke.

Og jeg vet at det ikke er bare jeg som føler det sånn. Det er ikke uten grunn at rettslære er det mest valgte faget på skolen.
Så i klassen er jeg hele tiden nødt til å konkurrere med alle dine andre beundrere, men det er ikke så enkelt når nervøsiteten over å dumme meg ut begynner å titte fram. Hver gang jeg har glemt å gjort leksene får jeg helt panikk med tanken på å skuffe deg. Når du er i nærheten blir jeg rett og slett utilregnelig.

Jeg vet at vår kjærlighet strider mot både norsk lov og etikk og moral. Så jeg er nok tvunget til å leve i en drøm. Men når jeg sitter og råtner i et auditorium på NTNU neste år, så vil jeg alltid huske de fine stundene. En ting er sikkert, i framtiden så vil Norges Lover alltid stå øverst i bokhylla mi.

Hjertelig hilsen Jahn Ivar.