søndag 28. juni 2009

Hovefestivalen 2009!

Da er jeg hjemme igjen fra Hove!
Var vel strengt tatt hjemme for 3 dager siden, men bloggen fikk vente til nå... ja, dere lurer vel kanskje på hvordan jeg har hatt det!? Jeg har hatt det AWSOME! DRITBRA! PERFECT! En ganske fin beskrivelse på det hele...

Men Hovefestivalen bestod for det meste av planlegging. Det var så mye jeg måtte få med meg at alt måtte planlegges ned til minste detalj. Jeg måtte planlegge hvilke konserter jeg måtte ofre til fordel for andre, planlegge når jeg skulle spise, når jeg skulle slappe av i campen og drikke, jeg måtte tilogmed planlegge når jeg skulle drite! Helt sant! Og gjennom planleggingen har jeg fått med meg alt det jeg ville vil jeg tro!

I tillegg til å få med meg alle sendingene til Radioresepsjonen så fikk jeg med meg hele eller deler av følgende konserter:

Montée
White Lies
The Ting Tings
Franz Ferdinand
Eagles of Death Metal
El Caco
The New Wine
Fleet Foxes
The Killers!!!
Iskald
Architects
Benea Reach
Enslaved
All That Remains
Slipknot
The Virgins
The Gaslight Anthem
Q-Tip
Major Parkinson
Disturbed
Faith No More
The Prodigy

Og jeg kan ikke beskrive hvor mange av disse konsertene som var kanon, nesten alt var så bra!!! Jeg tror jeg kanskje skal ta med noen konsertanmeldelser senere en gang...

Jeg tok ikke med meg kamera! Men heldigvis gjorde Karina det, så her får du noen smakebiter på Hovefestivalen 2009 og hva vi gjorde på...











høhø



De fine fasilitetene like ved siden av campen. Pissoaret viste seg å være lett å tette til! Vi fikk dermed vår egen innsjø av urin like i nærheten. Deilig!



Lapskausen fra kolonialen ble populær!



Et av de morsomste bildene fra turen! Hadde du vært med så hadde du flirt du og...















Her er bilder fra "slåsskampen" vi startet på campen! De eneste omkomne var 2 telt og en god del stoler!














Og vi hadde det kjempegøy alle sammen!!

Da var den Hovefestivalen over... Kommer nok til å savne den nå og! Men det blir alltid en gang til!

Ska me KUGA?!?!

mandag 1. juni 2009

Hva sa kommoden til skapet?

Jeg sitter nå her igjen... jeg har privatist eksamen i engelsken fra 2. klasse imorra! Jeg har ikke sett i boka på ett år og har ikke gjort noen som helst form for forberedelse. Så hvorfor ikke blogge litt tenkte jeg automatisk!

Jeg skal PRØVE å ikke fatte meg så langt i dette innlegget til hensyn for folk med såre data-øyne eller høy form for narkolepsi ved kontakt med tunglitteratur. Men akkurat som Josef Fritzl lovte sin kjære Elisabeth at hans lille prosjekt ikke skulle gå over streken, vi vet alle at det er svada! So here we goes!

Jeg har lenge tenkt på hva jeg skal bli i framtiden. Når jeg var mellom 6 og 10 år ville jeg bli brannmann. Men jeg la fra meg den drømmen etter hvert som jeg oppdaget at jeg har en liten brannskrekk, pluss å ha en back-up karriere som konferanseholder der jeg snakker om livet mens alle i salen egentlig ler seg skakk inni seg over at jeg ligner en blodig bowling-ball ikke helt passer meg er jeg redd.

Jeg har tenkt å studere sosialantropologi neste år... jeg er ennå ikke helt sikker på hva det går ut på, men jeg har fått med meg at det handler mye om menneskets kontakt med samfunnet og studere ulike system som vi finner i det kontaktnettet. For eksempel hvordan mobiltelefonen har blitt et kulturelt symbol osv. Jeg føler det blir ganske kjekt egentlig! Spennende linje...

Men nå har jeg endelig fått en idé om hva jeg kanskje kan tenke meg å bli. Jeg er veldig glad i se på serier, spesielt komiserier! Jeg synes det er utrolig morsomt å se hvilke temaer som de kan ha med i serier og som de kan spinne rundt med krydrete kommentarer og humoristiske fakter. Jeg har da funnet ut at jeg kan tenke meg å bli en manusforfatter!



Jeg har alltid vært mer eller mindre interressert i film og hvordan å lage en film, men jeg har aldri vært interressert i ulike måter å filme noe på lizm. Jeg liker ikke å studere hva som er riktig og hva som er galt når du skal filmatisere noe, jeg er glad i frie tøyler. Det er vel litt det, sammen med min almenne usikkerhet, som holdt meg borte fra Medier & Kommunikasjon. :P
Men jeg er glad i å skape ideer og utvikle dem videre, og jeg er også glad i å skrive. "ØØØH, NÆÆÆI! KØDDER 'U ELLER!" haha... de fleste som har lest bloggen min har nok lidd store tap av hjerneceller pga dette ja.
Min drøm nå er å bli en manusforfatter for en sitcom. For alle retarderte mennesker der ute, så er en sitcom det samme som en komiserie! Men jeg synes samtidig at norske komiserier a la Tore Ryen i nyere tid suger hvalrossballe med et hint av geitost. Så hvis jeg ikke kan omvende Norge med min destruktive voldteksthumor så får jeg heller reise til USA og bli writer for Comedy Central. Jada, jeg har det meste planlagt som du ser.

Men jeg har også en liten drøm om å skrive manus til film og da. En seriøs en. Med en klovn. Som liker unger. VELDIG, VELDIG MYE!


Men du lurer kanskje på hva svaret til tittelen er? Hva sa kommoden til skapet? Han sa: Slutt å skap deg, jeg blir så skuffa! HAHAHHAA! En av flere geniale onelinere som jeg har blitt matet med gjennom radioprogrammet RadioResepsjonen fra P3. En del av de onlinerne er faktisk jævli dårlige, men de gjør dem så utrolig morsom at jeg dør litt på innsida og besvimer et lite sekund på utsida.



Helt geniale folk som jeg blant annet skal se på Hovefestivalen i år! De har så mange geniale innslag i sendingene sine... stand-up numre, onelinere, telefonsamtaleopptak med fiktive slektninger, venner og bekjente, og sist men ikke minst så skal en av de 3 skytes med en Softgun MP3 i slutten av hvert program! Og alt sammen er hylende morsomt!

Dette må uten tvil være den morsomste jobben noensinne... ikke tro at jeg ikke har tenkt på det.



Hva er forskjellen på en erigert penis og oppvasken? Oppvasken kan stå til imorra...

onsdag 20. mai 2009

Min tale til Russen

Jada, jeg vet russetiden er over. Men etter å ha hørt talene til de fungerende russepresidentene i Molde følte jeg at ikke alt som skulle ha vært sagt, ble sagt. Derfor har jeg laget min egen tale til årets russekull i Molde. Talen kommer nok til å bli litt personlig, men det får dere tåle.


Kjære medruss.

Jeg har lenge anet et veiskille i det fjerne siden jeg begynte på Molde VGS. Veiskiller har det vært over alt, men akkurat nå står vi ovenfor det største av dem alle. Og jeg skal ikke legge skjul på at det er nettopp dette veiskillet jeg har gruet meg mest til. For hva er det som venter oss nå? Vi har før vært vant til å begi oss ut i nytt terreng. Men nå skal vi ikke bare møte en ny skole... Mange av oss skal møte en helt ny by eller i det hele tatt et nytt liv. Selv om ikke alle skal flytte fra Molde, så må de møte hverdagen hvor mange av vennene deres fra Molde VGS ikke er der hele tiden. Noen skal også i militæret for å bli mannfolk eller mannlige kvinnfolk. Jo, folkens. Dette er virkelig et veiskille vi står ovenfor her.

Når jeg begynte på Molde Vgs så kjente jeg nesten ingen jeg gikk i klasse med. Det var ikke så VELDIG mange fra Kleive og Hjelset som hadde søkt på Molde. Men nå har jeg gått her i 3 år, og i dag vet jeg nesten hvem alle i de forskjellige klassene på trinnet mitt er, og jeg har blitt kjent med en del av dem. Og mange av dem er så fantastiske personer at jeg har nesten ikke ord. Og tanken på at om bare en liten stund skal jeg skilles fra så mange av dem, skremmer vettet av meg.

Og jeg vedder på at mange mener det samme. Men jeg ber dere alle om å se framover. Denne tiden framover ser kanskje litt trist ut, men den bærer med seg nye muligheter. Den skal forme vår framtid som mennesker i samfunnet, og våre voksenperiode. Derfor var det absolutt på sin plass at vi de siste 17 dagene fikk skvist ut noe av det mest barnslige vi hadde i oss. Vi har gjort skoledagene tøffe for våre kjære 1. klassinger og ikke minst våre kjære lærere. Vi har hatt en episk og minnerik krig mot våre elskverdige rivaler, Romsdal, som inneholdt både vann, egg og mye annet. Og nå har vi også gått stolte og standhaftige gjennom Moldes gater med hodene hevet og byens eldre og yngre befolkning som våre vitner.

Men jeg ber dere ikke bare om å holde denne tiden som et minne, men som et utgangspunkt for det livet du nå står foran. Klart så bør du vurdere dine valg med omhu osv. Men livet er for kort til å gjøre rette valg hele tiden. Vi brukte disse 17dagene til å finne barnet i oss. Mitt råd til dere er, behold det barnet. Du vil trenge det flere ganger i livet. Som russ har jeg funnet ungdomskilden. Selve trikset er simpelthen å aldri bli helt voksen. Ta noen dumme valg av og til. Det vil minne deg på hva slags person du er.

Så nå står vi klar til å gi fatt på hver vår sti her i livet. Og det kan være trist, jeg er klar over det. Men fatt mot. For i det samfunnet vi lever i i dag så skal du faktisk være god for å ikke holde en viss kontakt med folk. Vi har nettby, vi har facebook, vi har msn. Med den teknologi som vi har så skal det aldeles ikke være noe problem. Gå til dine nærmeste venner, gi dem en knuseklem eller håndtrykk eller whatevver... og si: "dere skal jeg aldri gi slipp på!"
Og tro meg, jeg har listen klar. Og den er ganske lang i tillegg.
Og de som dere ikke er SÅ gode venner med, men som dere likevel kommer til å savne å se trynet på. Ikke stress. Når dere kommer tilbake i helgene og i feriene så kommer dere garantert til å treffe på disse folkene nede på Dockside og på torget og overalt.
Så når tiden endelig er kommet og vi må labbe i vei: Ikke si farvel!
Si: Ser deg senere

Med det vil jeg takke for meg. Takk for noen fine 17 dager sammen, som skal danne grunnlaget for oss i framtiden.
Catch you guys on the flipside. ;D



Litt av grunnen til at jeg laget denne talen var jeg hadde nettopp et flashback tilbake på alle minnene jeg har hatt de 3 siste årene. Og jeg fikk faktisk tårer i øynene. For uansett hvor forberedt jeg er så kommer det nok til å bli litt tungt. Jeg har tenkt over det, og har funnet ut at jeg har blitt med i mange "gjenger" på skolen. Det er så klart den vanlige gjengen som jeg skal flytte til trondheim med deler av. Så er det så klart gjengene i klassn. Magerøy, Tovan og Øyene og sånn. Mads og Mats osv. Også så klart Daniel og Einar. Flotte folk jeg virkelig kommer til å savne.
Så er det så klart Øyst, Thomas, Olemann og de... De er riktignok et år yngre enn meg, så de er vel fortsatt i Molde en stund til.
Og i det siste halvåret vil jeg tro, har jeg sakte men sikkert glidd inn i gjengen til Line fra Postaaa... Og jeg kan nesten ikke legge skjul på at jeg har blitt litt glad i dem og. Det har vært mange herlige samtaler jeg har ledd meg i hjel av. Syke samtaler, men likevel herlige. Både Line, Oda og Oda, Solveig, Magne, Maja, Andreas og Bård tilogmed er herlige mennesker. Tror jeg kommer til å savne dem en god del og...

Og sist men ikke minst så er det jo Martine og Tanita. De to mest fantastiske kvinnemenneskene jeg har møtt. De er begge helt utrolige og jeg kommer til å savne dem som en gal når jeg reiser til Trondheim. De er selve hjørnesteinen i den fine tiden jeg har hatt på Molde.

Det er nettopp det. Det er satans mange fra Molde som skal til Trondheim neste år vet jeg, så spørs om det blir som å flytte i hele tatt! Men mesteparten av de beste vennene mine skal IKKE til Trondheim. Både Martine og Tanita skal til Oslo. Line og gjengen skal også forskjellige steder rundt om i landet. Det er det som suger litt med det hele.
Men som før så prøver jeg å se så lyst på det som mulig og si: Takk Gud for msn!

Håper bare veiene til meg og de andre jeg har nevnt her krysser hverandre så ofte som mulig...

tirsdag 19. mai 2009

Et delaktig gjensyn med den gamle Posten-gjengen...

Jeg husker tilbake i tiden, rundt den samme tiden som nå for et år siden... da Posten-gjengen herjet på Postterminalen i Årødalen.

Den besto helt eller delvis av meg selv, Henrik Linnes, Amalie Småsund, Mats Blakstad og Henriette Thomassen...
Vi ble alle omsider kjent med hverandre oppå posten, og til slutt var vi blitt en gjeng som fant på mye tull uten at sjefene ble særlig sur en gang! Og vi holdt det gående i 9 måneder fylt med morsomheter som holdt oss gående gjennom den stressende post-dagen!

Men etter de 9 månedene ble det forandringer... Når det led mot høsten 08 så bynte folk å slutte! Amalie var ferdig på frisørlinja på romsdal og skulle bli lærling i Ålebyen! Mats var ferdig på Romsdal (med hva faan han studerte, do not remember) også, og flyttet til Trondheim for å studere... noe lignende sikkert, på HIST! Og Henrikkkkken selv skulle nordover på Folkehøgskole en plass ute i bushen... og da var det bare jeg og henriette igjen! Vi har så klart hatt det morsomt av og til vi og der vi har baksnakket halve staben oppå posten, men det ble lizm ikke det samme.

Tiden har gått, og selv om jeg savnet de 3 gamle så har jeg heldigvis fått noen gode erstatninger der i nyere tid. Line Majones har vært der en stund nå, og våre samtaler og påfunn har egentlig brakt "gjengens" standard til nye høyder <3. Problemet er bare at hun jobber ALT for lite. hint hint!
Og Einar var jo så klart igjen. Og Daniel og Tore har også bynt der... hysteriske folk alle sammen!

Og for 2-3-4 måneder siden sluttet Henriette og. Hun skulle begynne en ny jobb på progym! Så da var jeg den siste i gjengen som var igjen på denne gudsforlatte plassn!

MEN!!
I dag fikk jeg gode nyheter! Heldigvis for oss som mister vennene våre til disse hersens folkehøgskolene, så varer FHS bare et år... Og Henrik er ferdig med sitt år. Stakkaren savner så klart skolen, men jeg skal prøve å gjøre savnet litt mildere for han.
Men uansett, ja!!! Henrik begynner på igjen på Posten imorrgen :DDD
Og det blir awsome! Vi to kunne finne på så mye rart. Vi kunne lure hverandre oppi de mest kinkige situasjoner og le av hverandre, men fortsatt uttrykke våre følelser til hverandre. No gay overtones whatsoevver!

Det blir awsome... Det eneste hemma nå er at jeg ikke har lenge igjen der da. Bare litt over en måned eller noe til sammen! Synd for han så klart! Og jeg må da skilles fra min kjære Henrik igjen. Men heldigvis for me så ska i te Trondheim neste år... da ska i besøke Mats heile tida og snylte på maten hans... neida


Velkommen hjem, Henrik





Videre... jeg må svare på Martines utfordring i bloggen hennes... nemlig å nevne mine bokstaven A-objekter... Dette skal jeg gjør fort tror jeg!

A perfect circle




Awsome band... En supergruppe med blant annet medlemmer fra bandet Tool! Min favorittsang av dem for tiden er Pet! LIsten!!


Arrested Development



hahahaaaaaaa, dritbra serie... Hele sammenhengen i programmet er helt fantastisk. Den er oppfinnsom, litt varm, samtidig som den er litt syk... Love it! Ble introdusert av Eirik Avvik!


ablegøyer



Ablegøyer er alt som er morsomt som jeg og andre finner på... eller ser... eller wahtever! It's ablegøyer, yeah! FØØØØNNY!!


Alkohol



Jada, Martine nevnte alkohol og... men jeg måtte jo herme, man kommer ikke utenom!


Anarki



NEI. Jeg er ikke anarkist, men det symboliserer det jeg kaller troublemaking og ikke minst så symboliserer det kaos i hodet mitt. Og det beste jeg vet for eksempel i klassn er når ting kommer ut av kontroll og det blir full kaos! IT'S ANARCHY, BABY!!



Absolutt ingenting

Nuff said



Adrenalin



Uansett om du hopper i strikk eller får en umulig oppgave foran deg på eksamen... there's no greater drug! Except Alcohol!



Audi



Jeg er ingen bilfanatist, men man må jo ha bil. SO ICH DRAIVEN GERMAN JAAA!!! Audi e saker shø, kjempebila! Bildet her var det som lignet mest på min. Nei, jeg vet. Jeg har faktisk ingen bilder av bilen min på pc'en




AIDS



Holder folketallet nede.



Avføring



Det stinker kanskje litt, og har masse bakterier i seg. Men fy satan så deilig det er å få ut av kroppen!!


Det var det... Vær så god, Martiiiine <3
Neste blir vel B, men den sparer jeg!

Snx, folx!

søndag 3. mai 2009

Et kjærlighetsbrev til Sissel Kjøl

Jeg vet at jeg må skrive videre på den lista mi snart, men jeg har ikke giddet ennå! Og nå har jeg skrevet et langt kjærlighetsbrev til rettslære-lærern min Sissel Kjøl i forbindelse med ei russeknute!

og jeg har bare en originalkopi, så jeg må kopiere den over hit for å udødeliggjøre den. Jeg er veldig stolt over dette brevet som virkelig forklarer min kjærlighet til Sissel Kjøl og rettslæretimene hennes.

Så her kommer det...



Kjære Sissel,

nå har du vært lærern min i rettslære i snart 2 år. Og det har vært 2 år med dype blikk og drøfting av lovbestemmelser. Helt siden du introduserte deg for oss som rettslære-lærer skjønte jeg at det lå noe ekstra i luften. Dine velformulerte oppgave-disposisjoner og strukturerte oppsett i juridisk metode gjør meg helt mo i knærne. Hver gang du har tavleundervisning kjenner jeg hjertet mitt banke.

Og jeg vet at det ikke er bare jeg som føler det sånn. Det er ikke uten grunn at rettslære er det mest valgte faget på skolen.
Så i klassen er jeg hele tiden nødt til å konkurrere med alle dine andre beundrere, men det er ikke så enkelt når nervøsiteten over å dumme meg ut begynner å titte fram. Hver gang jeg har glemt å gjort leksene får jeg helt panikk med tanken på å skuffe deg. Når du er i nærheten blir jeg rett og slett utilregnelig.

Jeg vet at vår kjærlighet strider mot både norsk lov og etikk og moral. Så jeg er nok tvunget til å leve i en drøm. Men når jeg sitter og råtner i et auditorium på NTNU neste år, så vil jeg alltid huske de fine stundene. En ting er sikkert, i framtiden så vil Norges Lover alltid stå øverst i bokhylla mi.

Hjertelig hilsen Jahn Ivar.

tirsdag 28. april 2009

Hva som gjør meg glad...

I et tidligere innlegg så ramset jeg opp alle mine erkefiender. Jeg tenkte, dæven... folk må vel tro at jeg er den kjipe fyren! Eller jeg tror vel ikke at dere tror det da egentlig :) blæh

Uansett, for å vise at jeg er en fyr som kan være i kjempehumør også så skal jeg snu denne liste-trenden omvendt på en måte...

Jeg har vel skrevet i et mye tidligere innlegg hva som gjør meg glad, men det var mer hva som gjorde meg glad rundt akkurat den perioden. Så denne gangen skal jeg lage en skikkelig liste over ting som gjør meg glad.

La oss begynne før jeg waster mer tid med tomsnakk...

8. Keltisk Pønk!



Hver gang jeg er i bad mood så hjelper det virkelig å sette på irsk-inspirert punkesanger! Tekstene handler som regel om litt alvorlige ting, men selve musikken gjør meg så utrolig gira og så utrolig glad. Jeg mener, tekstene kan handle om en ensom enkefrue som har mistet alle 3 barna sine i trafikkulykke og samme dag fått vite at hun lider av kreft og må fjerne begge lårene, og likevel så gjør sangen deg glad. Litt sykt, men likevel sykt digg!
Yndlingsbandene mine er Flogging Molly, Dropkick Murphys og Flatfoot 56! Sjekk dem ut, de er geniale. Sanger om store folketragedier med lystig musikk er behagelig for hjernen. Vitenskapelig testet. Tjohei!


7. Stand-up komikere



Jeg ser ikke på så mange stand-up komikere, men de jeg ser på er aldeles hysteriske... Pablo Francisco og Russell Peters må jo nevnes, men selve kongen er Dave Chappelle som dere ser på bildet her. Masse rasistisk humor, as I like it! Jeg ser opp til disse folkene, de sprer så mye glede... spesielt for min del!
Jeg skal ikke legge skjul på at det har alltid vært en drøm for meg å være stand-up komiker selv, det har jeg tenkt på lenge. Dessverre er jeg alt for nærtagende av hva folk sier om det jeg skaper, at jeg rett og slett ikke tør. Men hvem vet, kanskje jeg tør å stå fram en dag! Det er faktisk en halv håndfull personer som har sagt: "Dæven, du skulle vært stand-up komiker ass!" Jeg mistenker disse personene for enten å være full eller utilregnelig i gjerningsøyeblikket, men jeg velger å ikke bry meg om det! : D


6. Fri fra timen

Jeg simpelthen digger når læreren ved navn Leistad kommer inn i klasserommet mitt. For da vet jeg at læreren ikke er tilstede, og at vi heller får noen oppgaver vi enten skal gjøre eller diskutere med resten av klassen om, som så klart IKKE BLIR GJORT! STEIKE, LÆRERNE PÅ MOLDE VGS ER SÅ UTROLIG NAIVE! Blide og fornøyde går vi ut av klasserommet så snart Leistad<3 har ristet på bollehaka si<33 og tatt det eventuelle fraværet.
Siden vi fleste lider av kronisk skole-leihet, så er det utrolig deilig når noe sånt skjer... det er som å få livstids forbruk av øl til Jul! Eller... så bra er det vel ikke! Men det er fortsatt ganske bra.

5. Komiserier





OMG! Jeg får aldri nok av komiserier! Det er så fint å ha når jeg er furten eller kjeder meg. Det er flere å nevne i den listen. Serier som Scrubs, Simpsons, Family Guy, South Park, That 70's Show, Malcolm in the Middle og nå i det siste har jeg sett på serier som Arrested Development og The Big Bang Theory som dere ser på bildene... de er så bra! Big Bang Theory er en typisk nerdeserie da, men jeg tror de fleste kan le av den. "Heh, level 3 and she thinks she's rich... what a n00b!" LOL! Alle disse er så bra, og mange av dem er random humor, og alle vet at random humor er den beste form for humor! Jeg kan le i timesvis.
"Point out Iraq on the map!"
"It's right there!"
"That's China!"
"YOU'RE CHINA!"

Fantastisk...


4. Solskinn når jeg våkner



Det er ikke mye som er så deilig som dette... Når du våkner, gnir deg i øynene og ser ut vinduet... og det er blå himmel og solen skinner deg midt i øynene og trollbinder deg, så vet du at dette blir en fantastisk dag! Du bare vet det... du kjenner det i hele kroppen!
Jeg har aldri prøvd ecstacy, men jeg vil tippe at det er ca. sånn det føles! Du får en følelse av at nå kan ingenting gå galt! Selv om du får akkutt svineinfluensa (jada, jeg tenkte jeg måtte ta med et dagsaktuelt tema) så kan ikke det ødelegge dagen din, fordi du har våknet til solskinn denne dagen og du har aldri hørt om svineinfluensa akkurat nå!

Men nå er jeg trøtt og greier ikke skrive mer... det blir sikkert bare vanlig tull om kyllingporno og kjøttkake-curling!

Æsj, jeg bør legge meg... men stay tuned for god's sake!! Hvis dere har lyst å vite hvilke 3 ting som gjør meg mest glad! : D

Ha det rabarbra!

onsdag 22. april 2009

KRISE!!!

Glem finanskrisen!!

Glem ungene i Norge som nekter å stave riktig!!

Glem fugleinfluensaen!!

Glem terrorisme!!

Glem den store Apokalypsen!!

THIS IS THE REAL SHIT!!

... den aller trofaste mp3'en min har takket for seg tydeligvis! :(
hvordan skal jeg kunne greie meg gjennom arbeidsdagen uten den!
I need some juice!

tirsdag 21. april 2009

En av samfunnets små farer...

Ja, det stemmer. Samfunnet har mye farlig i seg. Kriminalitet, dop og Disney-konsernets syn på hva "Rock" er... sistnevnte går vel under kriminalitet når jeg tenker meg om.
Men la oss gå innpå dette med stoffbruk. Det finnes utallige av ulike substanser, genetiske stoffer og andre kule ting jeg kan navnet på der ute som kan skaffe deg frelse i noen timer, men etter en stund kan dette snu livet ditt på hodet og ødelegge det når nyhetene kommer fram i offentligheten. Nesten som en thailandsk gatepike.

Men det finnes småting rundt oss som ikke påvirker oss. Men la oss si at du skaper deg et høyforbruk av denne småtingen. Da kan det hende du har funnet den smarteste erstatningen for kokainen pappa tok fra deg, men som du heller ikke fant i søpla!

Ok, jeg skal slutte å danse piruett rundt grøten. Jeg må bare innrømme at i det siste jeg startet et høyforbruk av det som skal være den nye folkefienden.

Appelsin juice



Nettopp denne typen faktisk. Mange vet fra før at jeg har en forkjærlighet for juice. Det er ikke noe jeg har i meg stødt og stadig til vanlig, men i det siste har det vært tilbud på Liters kartonger med juice på Jokern over gata! Og da slo ghetto-familien til.
Så den siste uka or so, har jeg hver gang jeg har blitt tørst tatt turen til kjøleskapet og tatt meg et glass med appelsinjuice. Jeg trodde heller det ikke var så alvorlig. Men så sa min mor: "Du burde ikje drekke så mykji juice! Det ekje bra for d!" Og vips så var en 5-sekunders intervention over. Hun sa ikke mer enn det, men jeg kunne lese i øynene hennes at dette var serious business!

Så jeg har altså fått åpenbaringen om at juice innebærer en fare for avhengighet! Hva den kommer til å gjøre med kroppen min vet jeg ikke, jeg har ikke kommet så langt i forbruket mitt ennå. Kanskje jeg får appelsinhud (hahaha), eller bare dårlig humor!
Så nå har jeg tenkt å spare opp midler til å danne en ny hjelpegruppe som jeg vil kalle Anonyme Juicemisbrukere. Der vil vi bedrive terapi som innebærer så klart den klisje-aktige introduseringen vår. Jeg kan begynne. Hei, jeg heter Jahni. Og jeg er en juicemisbruker. Videre blir det gråting på skuldre, terapeutisk strikking med ikke-juice materiale. Og de stakkars sjelene som vi ikke kan hjelpe vekk fra avhengigheten vil vi prøve å få lagt om til eplenektar-forbruk isteden. Da har de i det minste sjansen for lengre levetid.

Som sagt så er jeg ikke sikker på hvilke virkninger jeg kan vente meg. Men jeg tror jeg har funnet ut et resultat. Sitter for lenge foran pc'en i juice-beruselse kan det få konsekvenser. For et par timer siden følte jeg et øyeblikks uklarhet i hodet. Jeg så meg rundt i rommet og jeg sverger ved den allmektige Satans nesehår, senga mi begynte å vokse å stige mot meg. Jeg frika så klart ut, men etter en kort prosess så var senga på sin normale størrelse igjen. Jeg har da i allefall fått en smakebit på hva som venter meg hvis jeg ikke roer ned forbruket snart.

Men jeg tror også den har sine fordeler også. I denne perioden har jeg lagt merke til at jeg har begynt å skrive ordet "verftall" riktig. Før skrev jeg det med H foran. "Hvertfall"?!! Jeg har ingen logisk forklaring på det. Men med tanke på at barn i Norge i dag har så store skrivevansker... Kanskje tilbudsjuice er løsningen på problemet. Med en kontrollerbar grense så klart! Men dette kan sikre nasjonens gode framtid! JEG ER RIIIIIK!!! $$$$$$$$$$$$$

Men uansett, dette er noe man ikke bør tukle med. Farlige saker! Jeg må vel prøve å trappe ned litt før det blir kritisk! Men som vi ser kan Juice'n også være bra til noe. Spørsmålet blir da om juicen er venn eller fiende... Debatten fortsetter!
Imens så vandrer mange hjemløse juicemisbrukere rundt om i gatene! De er alle varme og er avhengig av noe kaldt å drikke! Kroppen deres vil ikke ta imot vann lenger, så Imsdalen kan du beholde i veska. Det viktigste er at du ikke gir dem penger. Og for Guds skyld ikke gi dem noen form for juice... og heller ikke eplenektar! Hvis du absolutt er en medlidenhetsperson, så tar du med deg personen på Bunnpris og kjøper en Litago Sjokolademelk til ham. Da får han næringsstoffene han trenger til å overleve natten, pluss at han sikkert blir glad. Alle blir glad når man får en sjokolademelk.

En siste ting... barn, si nei til juice!

fredag 17. april 2009

Hvis du ikke har lest innlegget under, gjør det først!

I sist innlegg begynte jeg på listen over mine få erkefiender her i verden. Nå er jeg klar til å formidle min største erkefiende om dagen. Merk at jeg skriver "om dagen", siden måkene har sluttet å drite på bilen min så har de falt en plass ned. Men de er så klart bare en flekk unna fra å ta tilbake førsteplassen.

Jaja, er dere klare for den store vinneren?

Min største erkefiende nå for tiden er:


1
Syklister



Disse er mine største fiender. Det er de hver gang våren bryter ut, og de kan ta fram konkurranse-syklene sine. "In spring... then we come out!"
Det er ikke alle syklister som irriterer meg. Men det er spesielt disse konkurranse-rytterne. Det virker som de aldri har hørt om det vi normale mennesker kaller gang- og sykkelvei. Hvis du sykler på landevei der det ikke er sykkelfelt så har jeg så klart forståelse, og da unner jeg deg virkelig å sykle i veien. Jeg skal ikke si at jeg hater du som sykler, det gjør jeg ikke. Som person mener jeg. Men når du sykler foran meg i rush-trafikk, mer eller mindre midt i veien... NÅR DET LIGGER ET JÆVLA GANG- OG SYKKELFELT EN JÆVLA HALVMETER TIL JAÆVLA VENSTRE FOR DEG SÅ ER JEG I DRAPSHUMØR!
Dette har provosert meg så mye at jeg tror jeg har skapt en mannlig menstruasjonssyklus. Bare at vi blør gjennom nesen, og ikke rompa (haha). Det ligger et jævla felt ved siden av deg, som kommunen har laget spesielt for deg, og du tenker: "Nei, jeg nekter å bøye meg for samfunnet. Jeg bruker den vanlige veien. POWER TO THE PEOPLE!". Jeg ler voldsomt av din protest, det samme gjør alle raddisene og liksom-innvandrerne i Oslos gater.

Om nettene har jeg våte drømmer om å dra med meg en snøplog ned til Tour de France og leke kjerringa mot strømmen, if you catch my drift. Hvis du som leser dette har slekt eller venner som faller under denne kategorien kan jeg kanskje la dem gå, som en vennetjeneste.

Imens, la oss som har bil finne alle randomme syklister i gatene og starte en jakt. 50 poeng for ribbeina, 100 poeng for hodet og 200 poeng for knehasene så de aldri greier å sykle igjen. Etter det så skal jeg gladelig besøke dem på sykehuset. Jeg skal ta med blomster, konfekteske, også skal jeg henge dette skiltet på veggen foran dem så de kan se på det så lenge de ligger der:





Så klart så lovte jeg en musikk-anbefaling denne gangen! Nå vil jeg presentere en av mine favorittband for tiden. De skal spille på onsdagen under Hovefestivalen før Slipknot, de kommer fra Oslo og de heter Benea Reach. De spiller blytung hardcore metal btw. De har gitt ut to plater, og etter det jeg har forstått så har begge blitt nominert til Spellemanssprisen.
Jeg har rett og slett blitt forelsket i dette bandet. I stilen deres, i musikken og ikke minst i selve vokalen. Vokalisten Ilkka Volume har en helt utrolig stemme.
De spiller tyngre enn det gamletanta di spiller klespoker og de har utgangspunkt med store utsikter. Tror de kommer til å lykkes med det de gjør.

http://www.youtube.com/watch?v=gMF6zCzo0tU



Her er en musikkvideo av dem. Anbefaler dere å se den, jævlig kul musikkvideo og. Gleder meg sinnsykt til å se dem på Hove.

BTW! Vokalisten jobber i barnehage. Vil tippe de fleste snørrungene klapper igjen brødhølet med en gang denne fyren begynner å kjefte!

So long!

onsdag 15. april 2009

Mine Erkefiender

Jaja, godt folk! Nå er media-time på skolen og vi har fått i oppgave resten av timen å fordype oss i et emne som vi kan skrive om. For en fantastisk sjanse til å skrive et blogginnlegg eller hva?

Hva skal dette innlegget handle om da, mon tro? Selvkannibalisme? Innføring av et nytt apartheid-regime?
Nei, jeg vet nok hva jeg vil ta opp. Folk som kjenner meg vil nok ikke tro at jeg har særlig mange fiender. Det er forsåvidt sant, men joda... jeg har noen. Og jeg har nå bestemt meg for å skrive en liste over det/de som virkelig får blodet mitt til å koke. Så langt har jeg en liste på 5 stykker. Og her kommer de fra nummer 5 og oppover. Hurra.

5
Den ene sjefen min

Nå må jeg så klart være veldig forsiktig med hva jeg skriver. Denne personen er så klart ikke min verste fiende, vi kommer overens som oftest. Men det hender en del ganger at denne personen virkelig går meg på nervene. Det var en kveld på jobb da jeg virkelig var ukonsentrert og tullet mye med andre ansatte. Da var det så klart forståelig at vedkommende reagerte, så jeg ble satt til å rydde klumpsorteringsområdet. A bit too much, spør du meg men, hehe. Men uansett, enhver normal person greier vel å tilgi å glemme. Men ikke denne personen. For ofte på slutten av arbeidsdagen så er vi ferdig med de prosessene som vi har blitt skrevet opp på, og kan begynne å sysle med noe annet. Og så snart jeg er ferdig med mitt og er på vei en annen plass for å hjelpe til, så kommer da denne personen og sender meg rett på noe annet i frykt for at jeg skal bli ukonsentrert igjen. Dette er da et klart eksempel på hvor dårlig tillit vedkommende har til meg som ansatt.
Og her en dag tidligere så fikk jeg til og med refs av han/hun (you cannot know) for noe jeg ikke hadde gjort, men som jeg heller aldri fikk beskjed om å gjøre. Det er til og med en gutt på jobben som på en måte har ansvaret for akkurat den prosessen, og han hadde gjort det den kvelden og. Så hvorfor i innerste helvete forventer vedkommende at jeg skal ha gjort det. Rett og slett latterlig.
Denne sjefen er alt i alt hyggelig, men han/hun liker meg tydeligvis ikke så godt. Så da kan ikke vedkommende forvente at jeg skal like han/hun heller. Og flere krangler er sikkert i vente. Gud, jeg gleder meg til ferie fra jobben en stund.

4
Vekkerklokka

Dette er etter min mening svart magi. Ikke bestemt at den vekker meg om morgenen, for det må jo som oftest til. Men denne klokka ble konstruert gjennom et rituale som inneholdt pentagrammer, flammende lys og jomfru-blod. Den hypnotiserer meg. For eksempel når jeg skulle stille vekketiden i går kveld. Da brukte den sine krefter til å stille seg inn feil, slik at jeg hadde 10 minutter til å ordne meg før jeg dro på skolen i dag tidlig, og 10 min er alt for lite tid for meg.
Noe av det skumleste den gjør er følgende: jeg husker at jeg skrudde på alarmen før jeg la meg. Men når jeg til slutt våkner så er jeg for sen fordi alarmen er skrudd av. Denne helvetesklokken har da gått inn i hodet mitt mens jeg sov, kontrollert meg opp av sengen og skrudd av alarmen på klokken slik at jeg blir for sen. Dette er sant, og det er pur ondskap.
I tillegg så er den veldig glad i å sluke batteriene jeg forer den med. Den holder kanskje noen uker, men til slutt så begynner den å gå treigt ettersom batteriet snart er flatt. Og hva skjer da? Joda, jeg forsover meg.
Dette objektet er smidd i ondskapens ild og vil forfølge meg til... iaffal til jeg tar meg bryet til å kjøpe en ny en.

3
Parkeringsvakter



Disse er da litt i samme kategori som politiet. De oppretteholder orden i samfunnet, som jeg er litt lite fan av da(det er jo så kjedlig, anarki er det vi trenger vettø. Neida^^). Politiet er en rase som jeg faktisk respekterer. Men disse er rett og slett ynkelige. De livnærer seg på å straffe deg bare fordi du ikke lærte om lukeparkering på kjøreskolen. Som Dansken sier så fint kaller dem: "Politiskolen drop-outs". Og med en gang du har sett Politiskolen-filmene så skjønner du at det ikke er en bra ting. Eneste som slår disse i udugelige jobber er vaskedamer. Men jeg synes fortsatt det er viktigere med renhold enn perfekte parkeringer i gatene. Jeg har ennå ikke fått bot, men på grunn av disse jævlene er jeg nødt til å være veldig påpasselig på hvor jeg setter fra meg kjerra når jeg nekter å betale parkeringsavgift (noe som er veldig ofte).
Jeg foreslår terapi for disse folkene, så de skjønner hvor eitrende irriterende deres handlinger er. Terapi som går ut på hyppig bruk av en osterasp på innsiden av låret. Da vil de nok lære.

2
Måker

Denne fuglen som noen kaller måker, og noen kaller måser, og det fins sikkert flere navn man kan bruke på dem. Jeg kaller dem for Satans barn. For det første... glem spedbarn og pensjonister. Når måkene driter, er det mye mer irriterende. De sikter faan meg på bilen min når de trøkker til. "Target detected. Lock on. FIRE!!!" *SPLAT!*
Det skjedde faktisk en gang at like etter jeg hadde vasket bilen skinnende ren en sommersdag og dro på jobb. Når jeg kom ut igjen etter jobb for å kjøre hjem lå det et stort, hvitt avførings-speilegg midt på panseret mitt, og den hadde til og med rent ned i en strøm ned panseret og ned fronten. Dette resulterte i at jeg fikk et sammenbrudd. Etter en halvtimes kald dusj i fosterstilling, så var jeg frisk og rask igjen. Etter det har jeg mer eller mindre dedikert mitt liv til å utrydde måkebestanden i verden.
For det andre så har de den mest irriterende lyden noensinne. Den skrikingen grellj (<--- dialekt fra Klæve) inn i ørene mine. Det er mang en gang jeg har våknet av måkeskrik. Jeg ville heller hørt lyden av sado-masochistisk penistortur.
Eneste grunnen til at disse ikke topper listen min, er at det er lenge siden de har vært i kontakt med meg på noen måte, så de er ikke en så veldig sentral del av hatlisten min som de var før.

Nr 1 får du vite senere i et nytt blogginnlegg! Bare for pur!
Syns jeg har vært flink nå, men kanskje litt negativ. Jeg får lage en liste over ting jeg elsker senere en gang. ;)

Også musikk-forslaget mitt kommer senere. Sry bout that!

Bye!

mandag 13. april 2009

Opprop!

Guess what? Til forskjell fra det vanlige her i Psykosens Klagemur blir dette et kort innlegg... i forhold.

Det innlegget her er bare for å vise at jeg fortsatt er i live.
Jeg bruker bare å skrive når jeg har noe bra. Og det er heller ikke alltid det viser seg å være bra etterpå. Som forrige innlegg, etter min mening da. Derfor så har jeg kanskje blitt litt mer forsiktig med å legge ut alt som popper opp i tomrommet mitt.

Uansett, ståa: ... Påska har vært fin. Mer sier jeg ikke. For skriver jeg A, så må jeg skrive B. Etterfulgt av C, D, E osv. Til slutt kommer hele alfabetet baklengs igjen. Og så kommer det japanske alfabetet gjennom den samme prosessen.
Ja, continue kanskje... tomato TOMATO!

Nå står en ny runde med skole for døren. Jeg har prøve i religion på fredag på over 50 sider. Jeg har et engelskprosjekt som jeg ikke har bynt på, og heller ikke har peiling på hvordan jeg skal begynne på. Og nå ganske snart starter tentamenstida, og jeg er like klar som en gravid, 14-årig, high school drop-out med hjertefeil og en voldelig far, som kjenner at vannet går.
Og ja, jeg kjenner nesten at vannet går akkurat nå. For nå begynner det store stresset som jeg gruer meg til hvert år. Det er bra at jeg glemte penalet mitt hos en kompis her forleden, for hvis ikke så hadde jeg vel stukket meg selv i halsen med blypenna mi.
Så som dere sikkert skjønner. Nå for tiden så har jeg hverken tid eller oppfinnsomhet til å skrive så mye. Tough break.

Men men... bak skyene er det blå himmel, gresset er alltid grønnere på andre siden, og etter tentamen kommer det RUSSETID! Så det er bare å glede seg.


Og nå over til denne ukens artist/låt(er)!

Denne gangen er det Franz Ferdinand. Du vet... det skotske rocke-bandet som merkelig nok valgte å oppkalle bandet sitt etter en østerrisk-ungarsk keiser.



De har en ganske sær form for rock, men du skal seriøst lete lenge etter noe annet innenfor rock-sjangrene som er så fønky som dette her. Det er rett og slett genialt.

Du har sikkert hørt sangen Take Me Out, alle har det. Men ikke glem at de også har andre mega-sanger som Matinee, The Fallen, Do You Want To og This Fire... med flere så klart!
De har også gitt ut et nytt album som heter Tonight, der Franz Ferdinand rett og slett tar deg med en kveld ut på byen for PAAARTEEEY!! Den har fått blandete reaksjoner, som kan være forståelig. Men den har perler som No You Girls, Twilight Omens og Bite Hard.
Og for å ikke glemme den første singelen fra albumet, Ulysses! Den sangen er så fet at jeg ikke har ord. Jeg og en kompis har nettopp blitt ferdig med en fase som gikk ut på at hver gang vi sluttet i en samtale, og det var snakk om kanskje 5 sekunder... så bynte den ene å synge LAAA LA-LA-LA-LA... ULYSSES!
Så ja, du bør høre hvis du ikke gjør det eller har gjort det allerede.


Føler at innlegget ble litt lengre enn jeg først planla. Men så klart kortere enn vanlig... HOORAY FOR ME!

søndag 5. april 2009

Påskerengjøring og stort smell!!!

Ja, hallo igjen...

Nå er det en uke siden mitt forrige blogginnlegg, der jeg sutra over at søndagen er en overflødig dag som aldri blir brukt som en skikkelig dag. Enten bare til fornuftige eller bare til ufornuftige ting. Bah.
Men denne søndagen har blitt brukt ganske fornuftig mener jeg selv da. Som dere fleste sikkert vet så er det påskeferie nå, og jeg kan ikke uttale meg over hvor godt det er. Men påske betyr også påskerengjøring. Nå skjønner jeg hvordan teorien om at jula varer helt til påske utspiller seg. Den begynner med, og avslutter med en helrengjøring. Jeg har knekt koden nok en gang. Han derre Dan Brown eller hva han heter kan ta seg en napoleonskake.
Ja, uansett... denne dagen har gått med til rengjøring av rommet mitt, siden det er merkelig nok jeg som har ansvar for det. Jeg startet klokka 2 og klokka 8 var jeg ferdig. Så klart så er pausene mine, pluss alle de rydde-tingene jeg måtte hjelpe modern med medregnet. Så nå har jeg ryddet, støvkostet, støvsuget og vasket ned hele rommet mitt. Ja, jeg er veldig stolt over meg selv nå.

Men selve vitsen med at (absolutt) jeg skal vaske og rydde er ennå fjern for min del. For om to dager eller lignende, så skal jeg garantere deg at mitt domene av kaos og helvete har gjenoppstått igjen. Støvet begynner atter å legge seg på gulvet og i hyllene. Ting jeg har dratt fram fra de ryddige skoffene mine, har heller ikke blitt lagt på plass igjen. Og både rene og skitne klær ligger strødd som døde lik over strendene i Normandie 6. juli 1944 (jeg hadde framføring i dette emnet i historie på fredag nemlig... det gikk bra tror jeg(Y)). En hel dags slit til ingen nytte altså. Jeg har da ofte sagt til meg selv at jeg må skjerpe meg og holde det ryddig fra da av. Men både jeg og alle de andre stemmene i hodet mitt vet at det er løgn.

Men det gode med dette er jo at alt det potensielle dyrelivet som begynte å bre seg over måneder med nogenlunde renhold nå er drept av støvsugerens vrede. Så det tar nok en liten stund til før hybelkaninene tar makt over verden. Men de overlevende vil så klart prøve å kvele meg i søvne igjen. Men vi tar det som det kommer.

Greit, da var det overstått. Men jeg må fortelle om enden på skoleuka mi før påske, for den var ganske fantastisk.
På torsdag var jeg, Martine, Tanita, Øystein, Thomas og Jan Otto i Volda. I VOLDA AV ALLE PLASSER? tenker du nå. Ja, i Volda faktisk. Det var nemlig BigBang-konsert akkurat den kvelden. Og stort smell skulle det bli.
Da jeg, mart og tnit kom til Volda dro vi rett på studentkafeen ved siden av lokalet. Og hvem satt der? Ingen ringere enn selveste Olaf og Nikolai fra BigBang. Vi satt oss ned og satt der i ca. 1 time før vi turde å gå bort for å snakke med dem. Akkurat da kom Øyst og gjengen inn og. Det ble store øyne og sikkert en liten tåre i øyekroken og over å møte sånne storheter.





Og konserten etterpå var selve høydepunktet for rosinen i pølsa. Vill konsert med et satans til liv, til å være Volda så klart! Selveste Øystein Greni var så klart ikke på studentkafeen, men det gjorde ingenting... for på grunn av hans to stage-diver så fikk jeg tatt på ham. ooooh... Og Tanita fikk til og med tatt på rompa hans.
Klimakset for min del var så klart da de spilte "Heaven and Stars Above", siden det er min favorittsang av dem. En minneverdig kveld.



Jeg tok bussen tilbake 10 på 6 om morran neste dag, Martine og Tanita ble igjen hos de vi "overnatta" hos litt til siden de ikke orka å ha time med little cripple-lady. Men jeg skulle ha framføring som nevnt lenger over, og måtte dra da. Litt av en opplevelse å ha framføring om 2. Verdenskrig når du bare har sovet en halv time på 36 timer.
Jeg hadde heller ikke spist den dagen, men det ordnet seg ganske godt egentlig. For i engelsken var vi alle i engelsk-klassn bedt opp til engelsk-lærern vår for å spise britisk/amerikansk frokost.
Den bestod av følgende:

-Scrambled eggs
-Sprøstekt bacon
-Pancakes American Style
-Fruktpønsj

pluss tilbehør som syltetøy og te og sånn...

Det var den beste frokosten på lenge, takk for den sier jeg. De pannekakene var himmelske...

Grunnen til at jeg avslutter litt for her er fordi det står is på kjøkkenet som venter på meg.

Men jeg tenkte jeg skulle starte en ny trend på bloggen min. Etter hvert innlegg skal jeg anbefale en sang jeg har hørt mye på i det siste, så langt som jeg har en hver gang.

Denne gangen vil jeg anbefale 2 sanger av Queens of the Stone Age, har hørt på dem hele tiden jeg har vasket i dag. De to sangene jeg anbefaler er "Battery Acid" fra nyeste albumet deres Era Vulgaris, og "Someone's in the Wolf" fra Lullabies to Paralyze. Dritbrae sanger begge to. Musikkstilen til QOTSA er så spesiell at jeg plager ikke meg selv med å utdype sangene noe særlig.

Bare hør på dem... og dere som har fått Spotify med meg har ingen unnskyldning for å ikke gjøre det.



Snakkes!!!

søndag 29. mars 2009

Hvorfor har vi egentlig Søndager?

Det sies at søndag er en hviledag. Jeg er litt uenig.

Dette er alt i alt en oppskrytt og en relativt unødvendig dag. Man hviler på søndager? Bullshit! Nå skal vi se på hvilke ulike søndager det finnes, og hvordan de fungerer inn på oss. Jeg kommer vel egentlig bare på to, men følg godt med likevel.

Den aller første er det vi kaller hangover-søndagen. Lørdagen og spesielt lørdagskvelden er som kjent selveste høyepunktet i den åh, så vidunderlige helgen. Og det må så klart feires med øl, sang og et ligg med den peneste dama på Dockside. Alt dette er så klart fryd og gammen, men kan fort omvendes til smerte og irritasjon dagen etterpå. Ølet har satt sitt preg på magen og resten av organ-spaghettien din. All den sangen har gjort at stemmen din har sagt takk for seg, pluss at en kompis hadde filmet en usedvanlig komisk snutt med mobilen sin da du med stor innsats prøvde å synge "Levva livet" av Åge og sambandet. Og muligens den jenta du våkner opp sammen med ikke var så pen som først antatt, spesielt ikke med den føflekken på tunga som henger ut når hun snorker.

Dette har gjort at vi mange her i landet HAAAAAATER søndager. Det forstås godt fra min side. Det er ikke akkurat alt det overnevnte jeg bruker å oppleve hver helg, men uansett hvor mye eller hvor lite jeg drikker så bruker ølet og legge igjen en liten presang. Jeg blir sjelden veldig bakfull, men er også i samme forsamling som dem som har smakt på Sunday's Ultimate Hangover. Altså, det har vært noen jævlige søndager på meg og.


Men hva om du ikke er ute en lørdag. Du er altfor sliten etter uka som har vært eller du har ikke økonomi til å hit town! Da er kanskje en kveld hjemme med en pizza og et par øl og en splatter-film på TV like greit. Du smiler over alle de idiotene som der og da står i regnet for å kjøpe kebab, mens du sitter der med spenolflaska klar og venter på at klokka skal slå 12 på TV1000. Den siste der var kanskje litt drøy vil du si, men ikke kom hit og benekt det. ;D

Men hva skjer morgenen etter? Du våkner opp senere enn vanlig, og hva tenker du? "Faan, imorra er det skole/jobb igjen!" Og når du i tillegg titter på mobilen og finner meldinger fra ulike kompiser der det står: "Fy faan i helvetes grønne skoger, du skulle vært med ut i går!!! Beste kvelden evver!" Du graver huet ned i puta igjen, men tenker etter hvert at det minste du kan gjøre for å prøve å få dagen til å bli bedre er å stå opp.

Og så: "What to do? What to do?" Det er ingenting å finne på. Det er ingen bra programmer på TV, bare han kule TV-pastoren som kjører motorsykkel. Ingen av vennene dine kan finne på noe, for de er enten opptatt med å jage ut alle tømmermennene som har lurt seg inn i huset eller opptatt med komme seg ut av leiligheten til den "peneste" dama på dockside som du overnatta hos sist helg uten at hun våkner opp. Og butikkene er stengt så du kan ikke kjøpe noe kulinarisk matverk, kun det gamle brødet du kjøpte sist mandag smurt med prim som er utgått på dato. Det eneste du kan gjøre er å sitte rett opp og ned og stirre på nåla i veggen som du ikke har.

Hvis du er en av de som absolutt må gjøre noe fornuftig ut av dagen ("gjøre noe fornuftig ut av dagen" vil si alt som ikke omhandler det samme som siste setning i forrige avsnitt) sånn som meg, så er det bare en ting å gjøre. Ta fram lekseboka og gjør den hjemmeoppgava du skulle ha bynt på sist studetid. Ja, det er trist å gjøre lekser akkurat da når du er på ditt mest miserable, men du vet jo at mamma har rett når hun sier at det trengs å bli gjort. Dessuten så er det greit å gjøre det da når du faktisk ikke har noe å gjøre på, enn i siste liten da du heller kunne tenkt deg på bana med de andre. Praktisk tankegang vettu, kan funke det.
Eneste som er problemet da er at tingen med "hviledag" faller litt bort. Og når sant skal sies så står det i Norges lovgivning at søndagen skal holdes hellig og skal virke som en hviledag. Så på sett og vis så bryter vi Norges lover når vi gjør lekser på søndager, og møter samtidig en usikker framtid i møte der vi må flykte fra Norsk etterretningstjeneste. Hvis vi i det hele tatt har en. Jeg er ikke sikker. Men uansett, nok en gang har søndagen lurt deg trill rundt og ler av deg mens du ligger naken i et hjørne og gråter mens du skriker: "Jeg føler meg så skitten!!!" Eller noe lignende...

Så når vi ser tilbake på dette så er søndagen ganske meningsløs. Den brukes stort sett som en dag til å riste av seg det verste av fyllesyken, eller som en unnskyldning til å ikke gjøre noe selv om du burde. Og alt dette blandet med en dag der du rett og slett sitter og gruer deg til å gå fra den gråe søndagen til den blåe mandagen.

Det eneste du trenger å spørre deg selv er: hvilke av disse har du møtt i dag?


disse her?




... eller han her?





Mitt neste oppdrag er uansett å reise på korstog ned til Stortinget til Jensemann og forlange at det norske folk skal få to lørdager istedenfor én lørdag og én søndag. Noen som støtter forslaget?

Men først... må jeg skrive videre på bokrapporten i engelsk.
Søndag er ikke min favorittdag.

Mvh
Søndagsdyret!