Påskerengjøring og stort smell!!!

Ja, hallo igjen...

Nå er det en uke siden mitt forrige blogginnlegg, der jeg sutra over at søndagen er en overflødig dag som aldri blir brukt som en skikkelig dag. Enten bare til fornuftige eller bare til ufornuftige ting. Bah.
Men denne søndagen har blitt brukt ganske fornuftig mener jeg selv da. Som dere fleste sikkert vet så er det påskeferie nå, og jeg kan ikke uttale meg over hvor godt det er. Men påske betyr også påskerengjøring. Nå skjønner jeg hvordan teorien om at jula varer helt til påske utspiller seg. Den begynner med, og avslutter med en helrengjøring. Jeg har knekt koden nok en gang. Han derre Dan Brown eller hva han heter kan ta seg en napoleonskake.
Ja, uansett... denne dagen har gått med til rengjøring av rommet mitt, siden det er merkelig nok jeg som har ansvar for det. Jeg startet klokka 2 og klokka 8 var jeg ferdig. Så klart så er pausene mine, pluss alle de rydde-tingene jeg måtte hjelpe modern med medregnet. Så nå har jeg ryddet, støvkostet, støvsuget og vasket ned hele rommet mitt. Ja, jeg er veldig stolt over meg selv nå.

Men selve vitsen med at (absolutt) jeg skal vaske og rydde er ennå fjern for min del. For om to dager eller lignende, så skal jeg garantere deg at mitt domene av kaos og helvete har gjenoppstått igjen. Støvet begynner atter å legge seg på gulvet og i hyllene. Ting jeg har dratt fram fra de ryddige skoffene mine, har heller ikke blitt lagt på plass igjen. Og både rene og skitne klær ligger strødd som døde lik over strendene i Normandie 6. juli 1944 (jeg hadde framføring i dette emnet i historie på fredag nemlig... det gikk bra tror jeg(Y)). En hel dags slit til ingen nytte altså. Jeg har da ofte sagt til meg selv at jeg må skjerpe meg og holde det ryddig fra da av. Men både jeg og alle de andre stemmene i hodet mitt vet at det er løgn.

Men det gode med dette er jo at alt det potensielle dyrelivet som begynte å bre seg over måneder med nogenlunde renhold nå er drept av støvsugerens vrede. Så det tar nok en liten stund til før hybelkaninene tar makt over verden. Men de overlevende vil så klart prøve å kvele meg i søvne igjen. Men vi tar det som det kommer.

Greit, da var det overstått. Men jeg må fortelle om enden på skoleuka mi før påske, for den var ganske fantastisk.
På torsdag var jeg, Martine, Tanita, Øystein, Thomas og Jan Otto i Volda. I VOLDA AV ALLE PLASSER? tenker du nå. Ja, i Volda faktisk. Det var nemlig BigBang-konsert akkurat den kvelden. Og stort smell skulle det bli.
Da jeg, mart og tnit kom til Volda dro vi rett på studentkafeen ved siden av lokalet. Og hvem satt der? Ingen ringere enn selveste Olaf og Nikolai fra BigBang. Vi satt oss ned og satt der i ca. 1 time før vi turde å gå bort for å snakke med dem. Akkurat da kom Øyst og gjengen inn og. Det ble store øyne og sikkert en liten tåre i øyekroken og over å møte sånne storheter.





Og konserten etterpå var selve høydepunktet for rosinen i pølsa. Vill konsert med et satans til liv, til å være Volda så klart! Selveste Øystein Greni var så klart ikke på studentkafeen, men det gjorde ingenting... for på grunn av hans to stage-diver så fikk jeg tatt på ham. ooooh... Og Tanita fikk til og med tatt på rompa hans.
Klimakset for min del var så klart da de spilte "Heaven and Stars Above", siden det er min favorittsang av dem. En minneverdig kveld.



Jeg tok bussen tilbake 10 på 6 om morran neste dag, Martine og Tanita ble igjen hos de vi "overnatta" hos litt til siden de ikke orka å ha time med little cripple-lady. Men jeg skulle ha framføring som nevnt lenger over, og måtte dra da. Litt av en opplevelse å ha framføring om 2. Verdenskrig når du bare har sovet en halv time på 36 timer.
Jeg hadde heller ikke spist den dagen, men det ordnet seg ganske godt egentlig. For i engelsken var vi alle i engelsk-klassn bedt opp til engelsk-lærern vår for å spise britisk/amerikansk frokost.
Den bestod av følgende:

-Scrambled eggs
-Sprøstekt bacon
-Pancakes American Style
-Fruktpønsj

pluss tilbehør som syltetøy og te og sånn...

Det var den beste frokosten på lenge, takk for den sier jeg. De pannekakene var himmelske...

Grunnen til at jeg avslutter litt for her er fordi det står is på kjøkkenet som venter på meg.

Men jeg tenkte jeg skulle starte en ny trend på bloggen min. Etter hvert innlegg skal jeg anbefale en sang jeg har hørt mye på i det siste, så langt som jeg har en hver gang.

Denne gangen vil jeg anbefale 2 sanger av Queens of the Stone Age, har hørt på dem hele tiden jeg har vasket i dag. De to sangene jeg anbefaler er "Battery Acid" fra nyeste albumet deres Era Vulgaris, og "Someone's in the Wolf" fra Lullabies to Paralyze. Dritbrae sanger begge to. Musikkstilen til QOTSA er så spesiell at jeg plager ikke meg selv med å utdype sangene noe særlig.

Bare hør på dem... og dere som har fått Spotify med meg har ingen unnskyldning for å ikke gjøre det.



Snakkes!!!